Dyp hjernestimulering, også kalt ECP, er en kirurgisk teknikk som involverer implantasjon av to elektroder i visse dype områder av hjernen for å stimulere visse grupper av nevroner ved å bruke en lav elektrisk strøm for å øke eller hemme aktiviteten deres. Denne kirurgiske teknikken gjør det mulig å behandle symptomene på nevrodegenerative eller psykiatriske sykdommer, for eksempel alvorlige former for Parkinsons sykdom, essensielle skjelvinger eller visse dystoni.
Ineffektivitet av andre behandlinger
Husk at ECP anbefales når ingen annen tilgjengelig behandling er effektiv eller tolerert godt nok av pasienten.
risikoer
All kirurgisk inngrep og all anestesi er handlinger som noen ganger kan forårsake komplikasjoner. De kan forekomme, som i løpet av ethvert kirurgisk inngrep, en tromboflebitt i underekstremiteter relatert til å ligge i sengen i lengre perioder, noe som krever forebyggende behandling av et antikoagulasjonsmiddel for å unngå lungeemboli, men også smittsom risiko og hemoragisk samt postoperativ smerte.
På den annen side kan det også oppstå risiko på grunn av generell anestesi. Dyp hjernestimulering inneholder mer spesifikke risikoer som humørsvingninger, kognitive forstyrrelser, motoriske lidelser og sensoriske lidelser.
En hemoragisk risiko kan oppstå på tidspunktet for elektrodeplassering og være relatert til utseendet til et lite, lokalt hematom som vil forsvinne på egen hånd på grunn av blødning fra et kar under elektrodeplassering.
Flerfaglig prosess og kommisjon
Konsultasjon av nevrolog
En første konsultasjon med en nevrolog tillater å bestemme mulig indikasjon på en ECP.
Nevrologisk undersøkelse under en sykehusinnleggelse
En sykehusinnleggelse i noen dager i en nevrologetjeneste tillater en nevrologisk undersøkelse som oftest inkluderer en MR så vel som en psykologisk undersøkelse.
Flerfaglig kommisjon
En tverrfaglig kommisjon inkluderer et team av nevrologer og nevrokirurger som skal avgjøre om betingelsene for å utføre en ECP.
6 måneders til ett års sikt
En periode på 6 måneder til ett år er ofte nødvendig før intervensjonen, slik at teamet kan forberede seg på et delikat og fortsatt dårlig innøvd inngrep.
resultater
Positive effekter blir ofte påvist raskt ved Parkinsons sykdom eller skjelving. Men for dystoni er disse fristene ofte lengre og resultatene mindre konkrete.
Foto: Andrea Danti - Fotolia.com
